Han kunne falt utenfor

VG3 i skole

Men sånn ble det ikke. Chris Robin fikk skoleplass i stedet, som skal gi samme kunnskaper som en vanlig læreplass. I fjor høst sendte Kunnskapsdepartementet ut en forskrift til alle fylkeskommunene i landet med pålegg om å lage et eget opplegg for dem som ikke fikk læreplass, kalt «VG3 i skole». Det er dette Chris Robin deltar på.

Ny virksomhet: Vennesla videregående skoles avdeling for Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Hunsfos.

FOTO:Torstein Øen

- Jeg er kjempeglad for å ha fått denne muligheten, sier han.

I november fikk han tilbud om å delta på et opplegg som Vennesla videregående skole har snekret sammen, og som foregår delvis i Hunsfos Næringspark og dels hos BM Produksjon (Brødrene Mangseth) i Vennesla.

Alt på ett år

I løpet av ett år skal Chris Robin og 12 andre ungdommer lære akkurat det samme som lærlinger i industrimontørfaget lærer på to år. De skal montere og bygge maskiner og elektromekanisk utstyr som brukes i industrien på land og i offshore.

Industri: Elevene som deltar på "VG3 i skole" på Vennesla får undervisningen i den gamle papirfabrikken på Hunsfos. Fra v: Johnny Johnson, Sardar Kashmiri, Lone Jeanett Jespersen og Daniel Premak.

FOTO:Torstein Øen

Egentlig skulle Chris Robin, og alle andre som tar yrkesfaglig utdanning, ha to års læretid i en bedrift etter to år på skole for å få fullført utdanningen som fagarbeider. Men det er ikke læreplasser nok til alle.

Selv om Vest-Agder ligger på landstoppen i antall læreplasser, står det hvert år minst 100 ungdommer i Vest-Agder igjen uten. Det er bedriftene som bestemmer hvor mange lærlinger de kan ta. I fjor ble det 1025 i Vest-Agder.

Mye fravær

Problemet til Chris Robin er at han hadde mye fravær på skolen. Bedriftene vil ha en lærling de kan stole på. En som kommer på jobb hver dag. Som gjør sitt beste.

- Da jeg gikk på yrkesskolen, var jeg lei og skulket en del. Nå er jeg blitt mer voksen og klarer bedre å holde ut, sier Chris Robin.

Hver morgen klokka 06.30 står han opp når klokka ringer hjemme på Justvik, der han bor med foreldrene, og sitter på til Vennesla med en som skal samme vei.

To steder

Avdelingsleder Kathrine Nevestad Aggvin på Vennesla videregående skole var en av dem som ble bedt om raskt å snekre sammen et opplegg som følge av det nye pålegget. Skolen i Mandal fikk en tilsvarende oppfordring. Foreløpig har 13 ungdommer fått opplæringsplass i Vennesla og rundt 20 i Mandal. Aggvin har jobbet iherdig med å få en samarbeidsavtale med dem som driver Hunsøya Næringspark. Og i begynnelsen av november startet de første elevene i faget industrimontør på "skolen" på den nedlagte papirfabrikken.

Team: Lone Jeanett Jespersen elsker å skru. Her jobber hun sammen med Daniel Premak i team, slik folk gjør ute i bedrifter i den virkelige verden.

FOTO:Torstein Øen

Til å undervise Chris Robin og de andre har Aggvin hyret inn faglærer Terje Granås og fagarbeider Asle Kjetså. De lærer elevene å sette sammen og skru fra hverandre gammelt utstyr fra den nedlagte papirfabrikken og nytt utstyr som flere bedrifter og Kristiansand kommune har gitt dem.

- Noen av elevene trenger at vi inspirerer og motiverer dem til å stå på. Enkelte var det ikke så mye tak i i starten, fordi de hadde lav mestringsfølelse etter å ha fått avslag på avslag på søknad om lærekontrakt. Men det øker for hver dag som de får prøvd seg. Etter hvert som de opplever mestring, kommer alle 13 til å bli kjempebra, sier Kjetså.

Øyner målet

- Bare jeg får skru, er alt kjempegøy, sier Lone Jeanett Jespersen (21) fornøyd. På Hunsfos får hun opplæring i å skru på pumper, elektromotorer og hydrauliske komponenter.

Lone vet ikke hvorfor hun ennå ikke har fått læreplass, og håper fortsatt på å få det. I ett år har hun hatt butikkjobb i påvente av læreplass. Opplegget på "VG3 i skole" er slik at elever kan hoppe av etter hvert dersom de er så heldige å få lærekontrakt.

- VG3 er et veldig godt tilbud for å komme i gang igjen, i stedet for å føle at jeg ikke får gjort noe. Jeg liker best å jobbe og ikke sitte i ro. Det er bra å få fullført det jeg har begynt på og godt å kjenne at jeg endelig kommer i mål med utdannelsen. Det gir en veldig god følelse, sier Lone.

Hun og Chris Robin er på hver sin gruppe som rullerer mellom opplæring i papirfabrikken og praksisplass i verkstedet hos BM Produksjon i Vennesla. Der setter de sammen helt ordentlige vinsjer for NOV som skal brukes i oljeindustrien over hele verden.

- For å få til et ordentlig opplegg for elevene, så vi at det er mange ting på vårt verksted som er relevant, forklarer Terje Mangseth om hvorfor han har stilt sin bedrift til disposisjon for elevene. I fremtiden skal enda flere bedrifter delta i rulleringen.

Terje Mangseth (FOTO:Torstein Øen)

- Jeg vet ikke om det står i læreplanen, men vi prøver å lære dem arbeidsmoral og gode rutiner. Er de flinke i tillegg, er det ikke noe problem for fremtiden deres. Alle er innstilt på å gi dem en sjanse, sier Mangseth.

Fremtidshåp

Chris Robin får stjerner i øynene av å tenke på mulighetene som åpner seg hvis han blir flink nok. Drømmen er å få jobb i olja. Han har hørt personalsjef Kenneth Solheim fortelle hva som skal til.

- Jeg sier til dem at hvis dere er flinke nå og får et rykte som knallgode elever, kan det åpne nye muligheter, og veien ut til arbeidslivet blir kortere, forteller Solheim.

Opplæring: BM Produksjon i Vennesla stiller opp med praksisplasser til elevene på "VG3 i skole". Her får Fredrik Miguel Einstabland (t.h.) instruksjon av formann Christian Mangseth.

FOTO:Torstein Øen

Etter 12 måneder får Chris Robin prøvd seg. Da kan han gå opp til fagprøven og forhåpentligvis få fagbrev, som er nøkkelen til å få jobb. Mangseth og Solheim tror de skal klare å få Chris Robin og gjengen igjennom.

Veldig hardt. NHO mener derimot det skal holde hardt at de skal klare å bestå prøven etter bare ett års opplæring, mot normalt to, som lærlinger ellers får.

- Særlig for de svakeste vil det bli vanskelig. Erfaringene viser at ett års opplæring er for kort tid med tanke på å avlegge læreprøve. Hvis de ikke klarer det, sendes elevene ut og over til Nav, sier Fred Skagestad i NHO Agder.

Etter dagens regler mister elever rett til læreplass eller videre skolegang dersom de stryker til fagprøven etter å ha tatt «VG3 i skole». Da har de brukt opp "sin kvote". Dette reagerer Skagestad på.

- Da kan de risikere å sitte igjen med ingenting, og det er nesten verre når de har brukt opp retten sin. Samfunnet kan risikere å gjøre mange unge urett, sier Skagestad.

Amputert

NHO mener at Chris Robin, Lone og de andre som ikke får læreplass, må få rett til to år i "VG3 i skole". Enn så lenge er han glad for at politikerne i fylkeskommunen er av samme mening, og at de har bedt administrasjonen utrede mulighetene for å utvide VG3-ordningen i Vest-Agder slik at elevene får rett til 18 eller 24 måneders opplæring før de melder seg opp til fagprøve.

Det samme mener Frank Robert Dahl på opplæringskontoret for teknologifag i Agder.

- Elevene er under gode vinger på Vennesla. Opplegget er bra, med relevant utstyrt og god opplæring i faget. Og det er meningsfylt arbeid. Men ett år er alt for kort tid. Det er en amputert ordning, sier Dahl.

Fylkesutdanningssjef Arly Hauge forteller at det er betydelig større innsats nå for å få ungdommer til å fullføre utdanningen enn for få år siden, og sier at i 2014 skal dobbelt så mange ungdommer få tilbud om "VG 3 i skole" som de 50 som fikk tilbudet i 2013.

- Vest-Agder er blant de tre fylkene som har størst andel av ungdommen i opplæring, med 95 prosent mot et landsgjennomsnitt på 92 prosent. Og til tross for mangelen på læreplasser, er Vest-Agder det fylket med flest lærekontrakter i forhold til ungdomsbefolkningen, forteller Hauge.